Det er viktig med opplæring av de som skal være med å bidra i et forskningsarbeid og det har vært forsøkt ulike modeller for kurs tidligere, med varierende resultater. Denne gangen er kurset bygget opp som en læringsplattform både for de akademiske forskerne og medforskere med egenerfaring.
Det er blitt jobbet med å få brukerstemmen inn i forskning, og synliggjøring av effekten av dette arbeidet, og kurset ønsker å bidra til at denne formen for samproduksjon i forskning blir best mulig.
Kurset er gjennomført høsten 2021, med sterke ønsker om at dette blir et årlig kurs.
Det er Rune Lundquist på Sagatun Brukerstyrt Senter i samarbeid med Henning Pettersen, Ole Petter Askheim, Ann-Mari Lofthus og Maria Løvsletten, alle i Høyskolen Innlandet som har vært drivkreftene for å få dette til.
Det har vært 26 deltakere på samlingene. Det har vært 3 samlinger på 2 dager med en miks av teori og praktisk arbeid, og en forventning om fremdrift i prosjektene mellom samlingene.
De har vært 7 forskjellige forskningsprosjekter med på disse samlingene innenfor:
Evaluering av Verktøykassa for brukermedvirkning, i regi av Sagatun Brukerstyrt Senter og Høgskolen Innlandet.
Selvstyrkingskurs er et kursmateriell utviklet av mennesker med brukererfaring på det psykiske helsefeltet innenfor det å blant annet tørre å stå frem og hevde sine meninger som Sagatun Brukerstyrt Senter holder.
FACT-Team forskning som står for Flexible assertive community treatment – og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling/oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse og eventuell rusproblematikk.
Forskningsarbeid «Meningen med arbeid.»
Forskning om aktivitetsplikten for unge gjennom Nav Gjøvik regionen.
Forskning på Fontenehusenes modell
Forskningsprosjekt gjennom Sykehuset Innlandet og hvordan Valdresprosjketet fungerer
FACT-Team forskning rundt Valdresprosjekt modellen.
På disse samlingene er det lagt vekt på en «learning by doing» modell, der deltakerne har hatt oppgaver på samlingene både individuelt, i grupper og hjemme mellom samlingene.
Temaene som har vært jobbet med på samlingene er:
Kunnskap og kunnskapsutvikling
Brukermedvirkning på systemnivå og i forskning
Medborgerskap; samarbeidsformer gjennom samarbeidsforskning og hvordan samarbeide for å lykkes?
Oppbygging av forskningsarbeid
Rollebeskrivelser i forskningsarbeid/forskningsetikk
Litteratursøk
Ulike design og metoder forskningsintervju individuelt eller i gruppeintervjuer
Forskningsformidling
Målsetting har vært å øke kunnskapen på hva det vil si å være en medforsker, og hva det innebærer for akademiske forskere å ha med seg medforskere. Grunnen til at så mange har hatt ønske om å ta del i dette er at de har kunnet medvirke ut fra eget ståsted i livet og fått økt kompetanse innenfor dette feltet.
Deltakerne forteller om økt forståelse for samarbeidsbasert forskning og hvordan vi kan utfylle hverandre på best mulig måte og det å avklare roller og arbeidsfordeling. Få bedre samarbeid i forskningsarbeid mellom forskere og medforskere. Noe av det fordelaktige med samarbeidsbasert forskning er å få belyst ulike problemstillinger fra flere vinkler, få bredde inn i forskning mellom bruker av helsetjenester opp mot tjenesteytere. Det er dette FoU gruppen (forsknings og utviklingsarbeidet) ved Høyskolen i Innlandet jobber med.
Etter samlingene var gjennomført var tilbakemeldingene at dette var flott, og det var sterke meninger om at dette bør gjennomføres årlig.