«Mesternes mester i hverdagsmestring»
Som daglig leder på Sagatun og deltaker på dagens Recoveryverksted ble jeg både imponert, ydmyk og rørt over det deltakerne delte av kunnskap og erfaringer. Det var nesten som et mesterskap i hverdagsmestring, bortsett fra at her var det ikke om å gjøre å være mester i å ha det verst eller være flinkest, men fokus var på å dele, lytte, anerkjenne og oppmuntre hverandre. Og i denne gjengen var det mye kunnskap om hvordan man kommer seg opp av kjelleren, når livet oppleves så tungt og mørkt at man har mest lyst på å gjøre slutt på alt.
Det er ikke lett, og man må begynne i det små og ta små skritt. «De minste skrittene er ofte de største (og de vanskeligste) for å få et bedre liv». Det handler om å komme seg opp om mårran, ta vare på seg selv, dusje, spise, gjøre det hyggelig rundt seg, – og ikke minst komme seg ut av isolasjon. Du må finne de små tingene som gir deg glede og energi og som «nærer» deg. Det handler ikke minst om å ha gode mennesker rundt seg. Her ble Sagatun trukket fram som et veldig viktig sted, både på grunn av atmosfæren i huset og menneskene du møter der. Det som kjennetegner Sagatun er at det fungerer som en trygg arena og en «læringssone» der man kan tørre å prøve seg ut og utfordre seg selv, for å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon og få tilbake troen på seg selv.
Den trygge broen mellom meg og samfunnet.
En sa blant annet at Sagatun fungerer som en bro mellom seg selv og samfunnet. Alle vi som er der har falt og trenger støtte og hjelp for å komme oss videre. Det kan vi gjøre sammen; Vi kan hjelpe hverandre og vi kan støtte hverandre.
«Arbeid og aktivitet er viktige faktorer for å oppleve mening og mestring i livet».
Arbeid er en viktig faktor for meningsfull deltakelse i samfunnet, bekreftelse på egenverdi, økonomisk trygghet og struktur og forutsigbarhet i hverdagen, for å trekke fram noe fra innleggene. Arbeid er høyt verdsatt i vårt samfunn, men som Berit sa:
«Arbeidslivet har vært veldig viktig for meg, men kanskje for viktig i perioder. Jeg var dedikert og engasjert, men opplevde mindre mening og mestring og stadig mer angst, uro og tvang».
Da strekker man seg så langt for å klare å stå i jobb, at strikken til slutt ryker og det er det mange som har opplevd. Hva skjer når psyke og kropp sier stopp? Veien nedover kan være bratt og veien oppover igjen tung å gå. Da trenger man ei trygg læringssone; ro, re-orientering, lære noe nytt, håpsbærere og medvandrere.
Hvis jeg fikk bestemme sa Berit til slutt i sitt innlegg, så trenger vi et klokere arbeidsliv med plass til flere.
En viktig konklusjon fra noen filosofiske refleksjoner i løpet av dagen, er at mening og mestring henger veldig tett sammen. Det ene avhenger av og utløser det andre. I praksis betyr det at det er nesten umulig å oppleve mestring, dersom ikke oppgaven, aktiviteten eller arbeidet gir mening.
En stor takk til alle som deltok for en lærerik, inspirerende og hyggelig dag!
Innlegg skrevet av Kårhild Husom Løken.