Mange pårørende lever i konstant beredskap. De har aldri ferie eller fri og blir ofte «glemt» av tjenesteapparatet og andre rundt den syke. Egne behov settes til side, og følelsen av avmakt kan vokse seg stor. Som pårørende opplever en ofte at eget liv blir «satt på vent», og når helsevesenet først kontaktes, kan en allerede være utslitt og i krise. Pårørende legger ned et stort antall årsverk i gratis arbeid og innsats hvert år, og det er et uttalt mål fra politisk hold – bl.a. gjennom «Pårørendestrategien for 2021-2025 «Vi – de pårørende» – at pårørende skal anerkjennes som en ressurs, og at de kan leve gode liv.
Som et ledd i dette arbeidet gjennomførte vi i samarbeid med Stangehjelpa et selvstyrkingskurs for pårørende over fire dager i april. For at den pårørende skal kunne være en ressurs for den syke, må den pårørende selv få selvtillit, kunnskap, innsikt og egenstyrke nok til også å kunne kjenne på egne behov og egne grenser. Først når man kan hjelpe seg selv, kan en hjelpe andre.
«Dere to er selvstyrking i kraft av dere selv – som kursledere!»(Sitat fra kursdeltaker)
Gjennom teori, øvelser og refleksjoner fikk deltakerne en innføring i temaene brukermedvirkning, kommunikasjon, empowerment og recovery – med særlig fokus på pårørendeperspektivet og å sette seg selv i sentrum. «Positiv egoisme» handler om å sette av tid til egenomsorg og ivaretakelse av egen helse, og er nødvendig for at den pårørende selv ikke skal bukke under for bekymringer og stress knyttet til den syke. Ved å oppleve at man som pårørende blir tatt på alvor og blir lyttet til, kan man også lette noe av den belastningen det er å være pårørende.
I et likeverdig og åpent fellesskap ble refleksjonene mange og viktige. Å dele erfaringer, å anerkjenne hverandres utfordringer og å tørre å kjenne på egne følelser, ønsker og behov stod i sentrum for kursdagene. Vi som kursledere ønsker å bidra inn i refleksjoner og øvelser med vårt likemannsprinsipp, og er glade for at rammene på kurset opplevdes som trygge og ivaretakende.
«Dynamikken og relasjonen dere imellom skaper det trygge, gode rommet!»(Sitat fra kursdeltaker)
Ved å betrakte pårørende som en ressurs som kjenner den sykes behov bedre enn noen andre, og ved å inkludere pårørende gjennom åpen dialog, vil pårørende kunne bli en del av løsningen rundt den syke i stedet for å bli en del av problemet. Mye av frustrasjonen pårørende kjenner på handler om følelsen av å bli avvist av systemet og av samtidig
Vi ønsker å takke deltakerne for et kurs som også ga oss som kursledere mye å reflektere over. Det er tydelig at det er et stort behov for et slikt kurs for pårørende, og det var fint å oppleve at kursdeltakerne startet på vekst- og utviklingsprosesser for sin egen del.
Referat skrevet av Berit Enemo