Anders forteller om en kronglete ungdomstid med rus og bipolar lidelse, han ble sittende mye alene. Fant ut at han måtte ha en endring i livet, prøvde og feilet i 2 år alene, fant ut at han måtte ha hjelp og kontaktet Dps på Sanderud sykehus, med avrusning. Der fikk han et opplegg hvor han fikk rutiner inn i livet, opp om morgenen, spise til riktige tider etc. Han fikk vite om Sagatun og kontaktet dem mens han var i et opplegg i rehabilitering på Sanderud. Han begynte å bli aktiv i friluftsliv på Sagatun. Han føler han har blitt godt ivaretatt, følte på tilhørighet og slippe å være kun alene. Dette skulle holde han rusfri. Fikk en fadder som hjalp han. Startet med frisbeegolf, var aktiv og fikk tillit, fikk frivillighetskontrakt, ble brukerstyreleder og aktivitør og miljøarbeider, det ble mening i livet og ha noe å gå til og kunne bruke seg selv. Sagatun gjorde at jeg holdt meg rusfri, og fikk etterhvert innpass på Reinsvoll. Han holdt kontakten med Dps. Han føler han har fått flere verktøy å bruke i hverdagen. Lærte mye av selvstyrkingskurs, rettigheter og plikter. Føler i dag på en mestringsfølelse. Han blir i tillegg aktiv i musikkgruppa på Sagatun, der spiller han gitar og synger. I august 2020 ble han brukerstyreleder, der han ivaretar brukernes ønske og behov. Han forteller at han ser han kan mer enn han trodde. Sagatun har gitt han mening i livet og synes ansvaret han har fått gir mening, og at han har hatt en stor personlig utvikling. I tillegg har han lært seg å sette grenser, noe som også er en viktig del av det. Han ble en del av «Fadderprosjektet» og er i dag fadder for to som bruker senteret. Han har startet #oppommorran, der han får inn rutiner blant brukerne på Sagatun, der de spiser frokost ute rundt bålet. Det å motivere andre og få de i gang, har vært viktig. Han forteller at han snart er ferdig på Dps og vært har vært rusfri i 2 og et halvt år. Har synes han har fått med seg viktige nøkler for livet videre og avslutter med at det alltid finnes muligheter, en må bare gripe de.
Evy forteller om en oppvekst som har vært kronglete fra hun var 7 år gammel, et hjem med alkohol. Hun klarte å gjennomføre 9 års skolegang, og forbedret med et 10. år. Har hatt en oppvekst preget av spiseforstyrrelse. Fant kjærligheten og fikk 3 flotte barn. Ekteskapet ble vanskelig etterhvert, da mannen hennes slet psykisk. Fikk mye medisiner på grunn av bla dårlig søvn om natten. Hun forsøker å ta en utdanning innenfor hjelpepleier området. Begynte å jobbe fullt på et sykehjem. Hun klarte ikke å finne ro hjemme, kommunikasjon var vanskelig. Hun flyttet fra hjemmet sitt og ekteskapet tok slutt. Hadde barn som tok ansvar for faren sin, og hun ble alene. Hun har gitt og gitt og mistet alt føler hun. Hun kom i kontakt med krisesenteret, da hun ikke visste hvordan hun skulle få til å leve videre. Hun fikk kontakt med Stangehjelpen, gjennom det kom hun videre i kontakt med Sagatun, for å få mer aktivitet i hverdagen. Hun har fått en frivilligkontrakt her på Sagatun, og som hun sier så føler hun at hun har fått en ny familie og som hjelper henne i hverdagen. Hun har og fått en fadder som forstår henne og føler at de på Sagatun hjelper henne og leder henne inn i en god sirkel. Hun har vært nå et halvt år her på Sagatun og fått mange nye venner, og er i tillegg blitt valgt inn som nestleder i Brukerstyret, som hun synes gir henne mening i livet og føler seg verdsatt og respektert. Hun føler hun har så mye og gi, men må samtidig verne om seg selv. Må ha en sterk vilje. Må ha hjelp til å styre sitt eget liv, føler hun får stor hjelp i Stangehjelpa og på Sagatun og som gjør at hun i tillegg kan hjelpe andre, noe hun tror har noe med yrket hennes å gjøre. Hun har hatt mye hjelp i Selvstyrkingskurset som hun har tatt del i via Sagatun. Evy forteller at hun har lyst til å begynne å jobbe som hjelpepleier igjen, noe som forteller om hvilken styrke hun har fått ved å være en del av både Stangehjelpa og her på Sagatun.
Mariann Haukland og Rune Lundquist som var med å arrangere dette verkstedet, forteller hvor viktig det er å få tillit for å finne styrke på veien videre. Erkjenne problemene og se om en trenger hjelp til dette. Få ansvar og fylle livet sitt med aktiviteter er viktig for å få selvstyrke.
Ha en los/veileder – noen å reflektere sammen med – noen som gir en håp – fagperson som tilrettelegger – at maktforholdet skyves til bruker – skifte fokus fra sykdom til hva en faktisk kan klare å gjøre – og finne ut av «hva trenger jeg hjelp til å ta tak i».
De forteller om hva recovery står for og hvordan en kan bruke det i egen bedringsprosess. Han viser til Chime modellen der de 5 punktene: Tilhørighet, Håp, Identitet, Mening og Empowerment er de viktige stikkordene for å føle på bedring og en god recoveryprosess.
Vi avrundet dagen med «walking and talking» der alle reflekterte over på hvilken måte en kan nyttiggjøre seg av Recovery i sin bedringsprosess og hvor en kan finne støtte og tilhørighet. Dette er noen punkter som kom fram fra alle som deltok på dette Recoveryverkstedet denne dagen:
• Erkjenne at en vil ha en forandring
• Ta problemene med en gang, ikke dvele ved at det er greit
• Innse at en trenger hjelp, finne støtte i hjelpeapparatet
• Oppsøke venner og familie – at en kan finne motivasjon gjennom andre og å motivere andre
• Pushe egne grenser
• Finne noe som gir mening i livet – finne seg en hobby
• Finne en organisasjon og et miljø som engasjerer
• Oppsøke for eksempel Sagatun, Stangehjelpa eller andre institusjoner der en kan føle på fellesskapet og få en tilhørighet
• Oppsøke helseinstituasjoner som kan være en god los/hjelper for en
• Være åpen for ny lærdom og kunnskap for å få en forandring – se muligheter og ikke hindringer
• IP-plan der en lager en plan sammen med behandlere i hjelpeapparatet der en lettere kan oppnå målet for et bedre liv og hverdag
• Mot til å si nei – sette grenser for seg selv
• Små steg kan gi store ringvirkninger i positiv fortand
Takk til Mariann og Rune som ledes oss igjennom denne dagen og for en fin dag med alle som møtte opp.