At håp er helt avgjørende for å få mot og kraft til å jobbe seg ut av en vanskelig livssituasjon, ble understreket fra både et teoretisk og et erfaringsbasert perspektiv, på Recoveryverksted den 06.04.2022.
Tema for Recoveryverkstedet den 06.04.22 var håp. For å belyse temaet hadde vi invitert Jan Kåre Hummelvoll til å si litt om teoretiske perspektiver knyttet til håp, mens Rune Lundquist og Berit Enemo delte personlige erfaringer knyttet til håp.
Vi var ca 20 personer som var samlet til Recoveryverksted på Storhamarstuene denne dagen. I tillegg deltok Stabburshella, Blaarud, Østre Toten kommune og noen enkeltpersoner digitalt.
Håp har vært en sentral dimensjon i menneskers liv gjennom hele menneskehetens historie. Håp gir styrke til å komme seg gjennom vanskelige perioder i livet. Mister vi håpet, har vi ikke lenger noe å kjempe for.
Å arbeide med håp er viktig for å skape endring. Håp er sentralt i den enkeltes recovery prosess. Recovery/bedring er en vekselvirkning mellom den indre personlige reise, den mellom-menneskelige, den sosiale og den meningssøkende åndelige reisen. Håpet er et bærende element i alle disse prosessene. Derfor er håp kanskje den aller viktigste faktoren i Recovery. Når alt er som mørkest, trenger vi noen som kan holde håpet oppe for oss, – noen som kan være en håpsbærer til vi selv blir i stand til å bære håpet videre.
Dette var sentralt i Jan Kåres framlegg om ulike perspektiver knyttet til håp og gikk igjen i Rune og Berits fortellinger fra eget liv. Det er veldig viktig at fagpersonene som møter mennesker i krise, er klar over dette. Fastlegen ble trukket fram som spesielt viktig i både Rune og Berits historier.
Her er noen fellestrekk ved håp som livsgrunnlag, i det Jan Kåre la fram:
Håp kan lindre lidelse.
Håp gir livskraft.
Mennesker som håper, har det bedre enn dem som ikke håper.
Det er viktig at noen bærer håpet dersom man selv har mistet det.
Håp reduserer stress og muskelspenninger, styrker immunforsvaret og bidrar til mer positiv tenkning.
Håp er styrke og bidrar til økt livskvalitet.
Når man sliter med livet, føler man seg ofte veldig alene. Det å møte andre som har lignende erfaringer, som vet hva det betyr å slite, men som har kommet et stykke på veien og som kan gå veien sammen med deg, er også veldig viktige i bedringsprosessen. For både Rune og Berit ble derfor Sagatun og alle menneskene de møtte der, også en del av «de gode hjelperne». Det ble også et viktig sted for å finne aktivitet, mestring og en livsverdi.
Håp er en veldig viktig faktor i CHIME – modellen, men viktig kunnskap som kom fram i verkstedet er at de andre faktorene kan bidra til håp. Det gjelder spesielt tilhørighet og mening. Det å komme inn i et godt miljø, prøve noe, finne en aktivitet som skaper interesse, legge brikke på brikke på plass. Slik kan man bygge opp en positiv identitet og også styrke seg selv i et fellesskap med andre.
Her er noen sitater fra de tre framleggene:
Jan Kåre:
Å arbeide med håp er viktig for å skape endring. Håp er sentralt i den enkeltes recovery prosess. Recovery/bedring er en vekselvirkning mellom den indre personlige reise, den mellom-menneskelige, den sosiale og den meningssøkende åndelige reisen. Håpet er et bærende element i alle disse prosessene.
Rune:
Vi må bli flinkere til å bry oss om hverandre og ikke med hverandre. Det finnes mange hjelpere! Jeg fikk mye god hjelp, ikke alt hjalp like mye, men noen gav meg håp! Tilhørighet: Finne tilhørighet til et fellesskap. Trykke på de friske og positive «knappene». Helsevesenet var sykdomsfokusert, men Sagatun var helse- og ressursfokusert. Hva er mulig å få til?
Berit:
Jeg hadde aldri hørt om Sagatun. Det hadde jeg trengt tidligere. Sagatun har plass til hele meg! Hele meg blir verdsatt. Jeg kan bruke meg selv med min faglige kompetanse og jeg kan bruke egne erfaringer. Det har også vært veldig godt å møte andre som sliter med noe av det samme som meg. Jeg er glad for å få dele mine erfaringer, som jeg tidligere har skammet meg over. Nå håper jeg å kunne hjelpe andre. Det er mye håp i å komme seg ut av senga og komme i gang igjen med aktivitet.
Refleksjonsgrupper:
Fra refleksjonsgruppene ble det sagt at det gjorde sterkt inntrykk å høre de personlige erfaringene knyttet til håp, og at dette i seg selv gav håp. Her er noen av de viktigste punktene som ellers ble trukket fram:
Man må forsone seg med det som har vært, for å frigjøre krefter til å gå videre i livet.
Våren har veldig mye håp i seg. Vi går bokstavelig mot lysere tider, – naturen våkner til liv og Hestehoven stikker hodet opp av bakken.
Håp er avgjørende viktig for en bedringsprosess. «Hjelpere» må hjelpe til med å finne håp. Det er viktig å være klar over at de andre faktorene i CHIME, spesielt tilhørighet og mening, kan bidra til å fremme håp.
Verkstedsmodellen:
Jan Kåre introdusert verkstedsmodellen på Sagatun gjennom vårt samarbeid om Recovery, som endte opp i rapporten «Skipper og los på samme skute». På et Recoveryverksted utforsker vi et fenomen fra et teoretisk perspektiv og et erfaringsperspektiv, og samskaper ny forståelse og ny kunnskap. Fag og erfaring supplerer, utdyper og beriker hverandre og blir til ny kunnskap som vi kan ta med oss og bruke som verktøy i egne og felles bedringsprosesser.
Det fikk vi erfare denne dagen, og det kom fram i oppsummeringene. Vi blir klokere sammen når vi kan reflektere over fag og erfaring, og knytte til eget liv. Det å lufte tanker med en annen person, samtidig som man går en tur, er en fin måte å få i gang gode refleksjonsprosesser på.
Vi takker spesielt Jan Kåre, Rune og Berit for sine innlegg og for at de delte både fag og erfaring med oss.