Per Anders Nordengen var invitert som foreleser og inspirator til lunsjseminaret. Det innfridde han til fulle! Forsamlingen som møtte opp bestod av ca 150 personer som representerte både Høgskole og Djupskole innen psykisk helse og rusfeltet, for å låne noen begreper fra Nordengen.
Nordengen brukte overskriften «Hvordan skape seg et godt liv, i det korte og merkelige livet vi har?» Han sa innledningsvis at han har blitt så gammel at han ikke lenger liker å gi svar og at han heller ikke liker at andre kom med ferdigtygde svar, men at han liker å stille spørsmål, undre seg og vekke tanker og refleksjoner hos dem han snakker med.
Nordenget fenget hele forsamlingen med sine undringer og refleksjoner. Videre i denne artikkelen gjengis noen av hans gullkorn. Vi som var til stede fikk mye å tenke på og mye næring til egne undringer over livet. Kanskje kan du som leser dette, også ta med deg noe av det som er gjengitt her, og bruke det som byggesteiner for god livskvalitet i ditt eget liv. Jeg tar forbehold om at det gjengis slik jeg fikk det med meg.
Livet er tungt i kortere eller lengre perioder for oss alle, og noen opplever større belastninger i livet enn andre. Det er mye vi ikke kan gjøre noe med, og Nordengen mente at det store kunsten blir å forsone seg med virkeligheten slik den er og finne ut hva vi kan gjøre noe med.
En dag skal vi alle dø, alle andre dager skal vi leve.
Det er viktig å ikke gå inn i offerrollen. Helsevesenet har i stor grad gjort oss til offer og vi gjør oss selv til offer. Alle blir rammet av noe og dersom vi bare «ligger og venter på at legen eller andre skal gjøre noe for oss» slik at livet blir bra igjen, skjer det ikke noe.
Et godt liv er å være sårbar uten å måtte bli et offer, derfor tror jeg på recoverytankegangen.
Nordengen hadde fått tilsendt Sagatun sin recoveryrapport; Skipper og los på samme skute. Han drog den fram som et godt eksempel på hva det handler om. Vi må selv være skipper på skuta og vi må selv ta regien i eget liv, men i perioder kan vi ha behov en eller flere loser som leder oss gjennom ukjente farvann. Alle mennesker må derfor tenke at vi selv har et ansvar for å skape oss et godt liv. Lykkes vi med det, vil det være svært bra for folkehelsen!
Vi må gjøre det beste ut av livet, slik som livet har blitt og ikke grave oss ned i tanker om hvordan livet kunne ha blitt dersom ikke det eller det hadde skjedd.
Alle lever sitt eget liv på livets scene. Jeg må selv ta regien over eget liv, men jeg kan trenge litt hjelp av og til.
Tafatt eller ta fatt?
VILJE – på Hedmarken kan vi snu det til JE VIL. Vil jeg ikke noe – skjer det ikke noe.
Nordengen trakk frem flere inspiratorer som Hans Christian Medlien, Per Fuggeli, Åse Marie Nesse og Else Kåss Furuseth. Han anbefalte oss både å se filmen «Siste resept» med Per Fuggeli og Else Kåss Furuseth sin teaterforestilling «Kondolerer».
Åse Marie Nesse har skrevet diktet «Det går en vilje gjennom verden». Nordengen brukte det som en god inspirasjon til at vi må få mennesker til å tro på viljen.
Nordengen har selv gitt ut flere bøker, som han også la ut for salg etter foredraget. En av dem er «Psykt bra – om god psykisk hverdagshelse».
Aldri har vi hatt det så bra og aldri har vi slitt så mye. Det er et stort paradoks, sa Nordengen.
Hva er viktigst kunnskap av levde erfaringer og teoretiske studier? Begge er viktige, men Nordengen trakk fram Djupskolen som den viktigste kunnskapskilden for å kunne hjelpe seg selv og andre til å få et godt liv. Selv sa han at han hadde doktorgrad i skilsmisse.
Hva trenger vi av kunnskap om ledelse? Ikke mer enn dette: LE – DEL – SE! Bruk humor i hverdagen, del med og stol på dine ansatte og se hver og en for den jobben han eller hun gjør. Da får du et godt arbeidsmiljø og gode resultater!
Livet har lært meg to ting sa Nordengen:
1. Alle mennesker strever med noe i livet.
2. Alle mennesker er mer enn det du ser.
Selvbilde er det bildet andre har av oss – selvfølelse er det bildet jeg har av meg selv. Det er ofte stort sprik mellom disse bildene.
Ingen mennesker er fullt og helt – alle er vi stykkevis og delt.
Om dette sa Nordengen at han kjente seg veldig godt i igjen i Peer Gynt, med alle de ulike sidene vi har som mennesker. Et godt råd er å se Peer Gynt som et speilbilde av seg selv – Peer er summen av alle sine sider. Det samme er vi.
Om mor Åse: Å SE – den beste recoveryen er at noen ser meg.
Flere gode ord fra Nordengen:
- Det korte, rare, skjøre, merkelige, vonde, gode, fine livet…
- Recovery – vi må beholde håp og tro på at det går an å få det bedre…
- Galgenhumor er et godt middel for å mestre livet. Jfr. Else Kåss Furuseth.
- Å gå videre i livet er ikke å glemme det som har vært, men å leve videre med det som har vært.
Vi kan lage flere rom i livene våre og gå ut og inn av dem ettersom vi trenger det. Bærer vi på en stor sorg, må vi inn i sorgrommet av og til, men vi kan ikke bli der hele tiden. Det er for tungt. Da må vi tillate oss å gå inn i latterrommet og gledesrommet for å finne krefter til å takle krise og sorg. Vi trenger også et stillerom for ro og avslapning. Hvilke rom oppholder du deg mest i?
- Sorgrommet?
- Kriserommet?
- Latterrommet?
- Stillerommet?
- Gledesrommet?
Et annet bilde Nordengen trakk fram, er RINGEN. Det finnes en rekke ord som har ring i deg. Hvilken ring har jeg på meg i dag?
Begeistring? Bekymring? Sutring? Undring? Forankring? Begeistring?
Litt oppsummert til slutt:
- · Je vil – vilje – det går en vilje gjennom verden.
- · Undring – forankring – begeistring framfor bekymring og sutring.
- · Vi må trene på å ha det bra, på samme måten som vi må trene kroppen for at den skal fungere.
- · Vi må trene på lykke og på livsglede og vi må trene på å gjøre noe selv.
- · Språk skaper virkelighet – hvilken historie velger jeg å fortelle om meg selv?
JA VI ELSKER!
Etter kåseriet til Nordengen, var det lunsj med rause bagetter og mingling. Vi hadde mye å snakke om og mange undringer og refleksjoner.
Deretter var det paneldebatt som ble ledet at Tor Inge Martinsen. De som deltok i panelet var: Rune Lundquist og Dan Viggen fra Sagatun, Jeanette Rundgren fra NUBS (Forening for unike brukerstemmer), Anita Østheim – Hamar kommune, Eirin Kårevik fra Frisk og Eva Sparre-Olsen Kraft fra Sykehuset Innlandet. Panelet bestod av en god blanding av personer fra Høgskolen og fra Djupskolen. Her gjengir jeg noen av punktene som kom fram:
- Viktig for bedring er at noen så meg, at jeg hadde interesser som jeg klarte å ta i bruk som ressurs, at jeg møtte noen mennesker som trodde på meg og hørte på meg, at jeg så og hørte andre som hadde klart å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon, at jeg gikk påfyll i hverdagen, at jeg kan bidra med noe, at noen har forventninger til meg.
- Vi må jobbe med det som vanskelig, men samtidig fylle på med noe som er positivt.
- Viktig å få hjelp til å skape seg en meningsfull hverdag.
- Musikk – samspill – lagspill.
- Tjenester som også bidrar til en meningsfull hverdag – vi utvikler oss i samspill med andre.
- Det er veldig mange eksempler på at man har god nytte av å møte erfaringskonsulenter som en del av et tverrfaglig hjelpeapparat. Hvem ville du selv ha tatt med deg på en tur til Mont Everest? En som har lest om turen, eller en som har gått den selv?
- Brukererfaring skal være en likeverdig del av kunnskapsbasert praksis, ikke alibi, maskot eller glasur på kaka!
Gode råd og ønsker for forbedringer:
- Tverrfaglig samarbeider må inkludere erfaringskonsulenter.
- Mindre byråkrati og lettere å få hjelp.
- Medikamentfrie behandlingstilbud.
- Felles kunnskapsutvikling, opplæring og selvstyrking – brukere og fagfolk sammen!
- Det må betales for verdien av aktivitet framfor medikamenter.
- Viktige med helhetlige tjenester, gode overganger og tett samarbeid som også inkluderer tilbud om aktivitet og sosialt nettverk.
- Jobbe for å redusere stigma i psykiatrien.
- Mer tverrfaglighet; psykolog, ergoterapeut, musikkterapeut etc. Yrkesgrupper som ser verdien av aktivitet må inn på feltet.
- Meg først og ikke medisinene.
Neste seminar i regi av Kulturnettverket er 17.april på Prøysenhuset. Invitasjon og program kommer etter hvert, men sett av datoen allerede nå.
Ønsker du å trene på å gjøre endringer i livet ditt for å få det bedre? Sagatun arrangerer selvstyrkingskurs i mars. Datoer er 06.03 – 07.03 og 19.03 – 20.03. På kurset møter du mennesker med egen erfaring fra «Djupskolen» både som kursledere og deltakere. Du får lære verktøy og metoder for å bli skipper på egen skute, og du får dele kunnskap og erfaring med andre om hva som bidrar til mestring og bedring og en bedre livssituasjon. Se mer informasjon på www.sagtun.no og meld deg på!
Skrevet av Kårhild Husom Løken, daglig leder på Sagatun Brukerstyrt Senter.