Kategorier
Andre nyheter

«Resilliente borgere i et resillient samfunn»

Sagatun Brukerstyrt Senter i samarbeid med LPP og RIO inviterte til foredrag med Peder Kjøs og påfølgende politisk debatt i Hamar Teater, torsdag den 04.11.21 kl. 18.00 – 20.30. Tema for kvelden var: «Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk etter pandemien – hvordan skal vi møte utfordringene? Hva mener sentrale politikere?»

Daglig leder på Sagatun innledet temakvelden med å si litt om Sagatun og hvorfor vi er opptatt av disse spørsmålene.

Peder Kjøs, leder for Kjøsutvalget, la fram utfordringer og anbefalinger for psykisk helse- og rusfeltet etter pandemien.

Hege Helene Bakke fra Rådet for psykisk helse la fram resultater fra en undersøkelse om betydningen av Sagatun, som Rådet har gjennomført. Hun ledet også debatten da Tor Inge Martinsen har meldt forfall på grunn av sykdom.

Følgende politikere deltok i debatten:

Karin Andersen – Sosialistisk venstreparti.
Bente Aaland – Arbeiderpartiet
Bård Hoksrud – Fremskrittspartiet
Benedicte Røvik – Venstre
Jane Meyer – Høyre

«Resilliente borgere i et resillient samfunn».
Peder Kjøs la stor vekt på resilliense i sitt innlegg. Resilliense betyr motstandskraft og handler om de ressursene hver og en av oss har for å takle utfordringer og kriser, både personlige ressurser og de ressursene som finnes i nettverket.

Peder Kjøs viste også til visjonen til Sagatun «Vi styrker hverandre i fellesskap» og sa at rapporten kunne ha hatt den tittelen. Det er nemlig i relasjonene og i nettverket vårt de viktigste motstandsressursene ligger og det er der vi søker støtte og hjelp når kriser rammer oss. For de som fra før er sårbare og mangler ressurser i nettverket sitt, må «resilliense» være innebygd i samfunnsstrukturer og det må finnes steder der man kan få støtte i nærmiljøene våre. Slik har i stor grad de frivillige og ideelle aktørene fungert under pandemien. Dette er tilbud vi må bygge opp under normale forhold, slik at de også kan fungere når kriser og store utfordringer rammer samfunnet.

Rapporten er tydelig på at det offentlige hjelpeapparatet vil ikke være i stand til å ta seg av befolkningens hjelpebehov alene og at frivilligheten har vist seg som en viktig og mobiliserbar ressurs under pandemien. Det er derfor viktig å styrke ideell og frivillig sektor og få mer forpliktende samarbeid mellom det offentlige og ideell sektor.

Rapporten konkluderer også med at tjenestene i all hovedsak fungerer godt og at man bør styrke eksisterende tjenester og strukturer heller enn å bygge opp helt nye tilbud. Rapporten legger stor vekt på lavterskeltilbud. Vi må tenke både lavterskel tilbud og hjelp når man trenger det, både i de kommunale tjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Dette var det stor enighet om i den politiske debatten, der alle var opptatt av å styrke psykisk helsefeltet, både frivillige og ideelle aktører, kommunene og spesialisthelsetjenesten. «Har vi bygd ned for mye når det gjelder sykehusbehandling og spesialisert hjelp?» ble det stilt spørsmål ved av flere.

Politikerne ønsker å støtte og styrke lavterskeltilbud, både for barn og unge og voksne og flere var opptatt av livsmestring i skolen som et viktig tiltak.

Det er stor sosial ulikhet i helse og økonomi både i Norge og i andre vestlige land. Derfor har pandemien rammet veldig skjevt, der de som hadde det vanskelig i forhold til helse, livskvalitet og økonomi før pandemien, også er de som ble hardest rammet av den. Alle politikerne tok også til orde for å at det et viktig å utjevne sosiale forskjeller, selv om virkemidlene fra parti til parti er forskjellig.

I Hurdalsplattformen for den nye regjeringen er det lagt stor vekt på psykisk helse, der AP og SP også lanserer en ny opptrappingsplan for psykisk helse med hovedvekt på kommunene, og med øremerkede midler.

Spesielt som en følge av den langvarige psykiske belastningen pandemien har ført til, der vi nå ser en dramatisk økning av henvendelser til de kommunale tjenestene, håper vi at denne debatten gjør at det blir større satsing på dette området i den videre utviklingen av det samlede tilbudet innenfor psykisk helse og rus, slik rapporten tar til orde for og som flere av de politiske partiene også har løftet fram som viktige virkemidler.

Avslutningsvis sa Kårhild Husom Løken at Sagatun og de øvrige regionale, brukerstyrte sentrene ønsker å være aktører både for lavterskeltilbud og et ettervern som sikrer livsmestring. Sentrene tilbyr kurs og opplæring som styrker brukermedvirkningen og gir den enkelte verktøy for livsmestring og tillit til egen mestringsevne og de formidler kompetanse til andre aktører, både offentlige og frivillige som tilbyr tjenester innen psykisk helse og rus.

Vi takker for oppmøtet og det store engasjementet denne kvelden. Det lover godt for utviklingen av psykisk helse- og rusfeltet framover!

Takk til Dan og Fred som underholdt denne kvelden.