Tema for Recoveryverksted den 26.10.22 var «Tilhørighet og identitet». Det var Kårhild Husom Løken, Ole Skaarseth og Dan Viggen som hadde ansvaret for opplegget denne dagen. Kårhild hadde mest ansvar for det faglige, Ole for egenerfaring og Dan for både musikk og egenerfaring. Tilhørighet og identitet er veldig personlig, derfor hadde vi lagt det opp som en samtale mellom oss tre der vi delte erfaringer og reflekterte over teorien.
Innledningsvis vil vi si litt kort om hva Recovery betyr.
Hva betyr Recovery?
Recovery handler både om en personlig prosess, en mellommenneskelig prosess, en sosial prosess og en åndelig eller spirituell prosess. Det er viktig å få den hjelpen man trenger fra hjelpeapparatet og selve grunnmuren i hjelperelasjonen må være menneskeverdet og pasient- og brukerrettighetene. Det er med andre ord brukeren som må være skipper på skuta og hjelpeapparater må fungere som gode loser.
Men hele bedringsprosessen må bygges rundt at det er et liv som skal leves. Like viktig som behandling er meningsfull aktivitet, utdanning, arbeidstrening og ordinært arbeid, alt etter hvor den enkelte står i sin prosess. Tilhørighet er en vesentlig faktor i bedringsprosessen. Det handler om familie og nettverk, etablering av nye nettverk og et sted der man kan «høyre til» og få utvikle seg på egne premisser og i eget tempo. Da er steder som Sagatun viktig, der gjensidig støtte blant mennesker i samme situasjon kommer inn som et viktig element.
Bengt Karlson og Marit Borg har forsket mye på recovery ut fra et erfaringsperspektiv beskriver Recovery på denne måten:
Recovery er det arbeidet en person gjør alene eller sammen med andre og få oppleve å skape mening i livet, et liv der en kan oppleve å være til nytte og et liv med muligheter til glede og moro» jakte på ressurser i seg selv, bygge håp, finne næring til bedre psykisk helse.
Når man sliter med psykososiale livsutfordringer, er det ofte vanskelig å opprettholde en positiv identitet og god selvtillit. Det å jobbe for å styrke egen identitet og selvaktelse, er derfor av stor betydning i en bedringsprosess. Da er sosialt nettverk og gode relasjoner viktig.
Hva er tilhørighet?
Bengt Karlsson og Marit Borg skriver i sin bok «Recoveryorienterte praksiser» fra 2017 at tilhørighet er en grunnleggende menneskelig erfaring som handler om personens opplevelser av å bli verdsatt, at det er bruk for en og at man er viktig for andre mennesker, grupper og i lokalmiljøet. Det kan også handle om opplevelsen av å passe inn i grupper ut fra noen felles interesser.
Ole og Dan forteller om viktigheten av det å tilhøre et nettverk og som gjør at en kan føle på noe større enn en selv. En tilhørighet som er en vesentlig faktor for sin egen bedringsprosess, der Sagatun er et fint samlingspunkt, der en skaper seg et nettverk, et sted man kan høre til og få utvikle seg på egne premisser og i eget tempo.
Hva er identitet?
For å få en definisjon på hva identitet er, slo vi opp i boka til Jan Kåre Hummelvoll: «Helt ikke stykkevis og delt». Der skriver han at
«Identitet handler om vårt selvbilde og på hvordan vi ser på oss selv. Identiteten vår skaper en bevissthet om hvem vi er og vår plass i verden, og gir retning til beslutninger og visshet om hvor vi vil. Identiteten vår er nært knyttet til selvaktelse som er vår oppfatning av egenverd. Selvaktelsen kommer fra oss selv og fra våre medmennesker; en funksjon av å være elsket og respektert av andre.
Ole og Dan forteller om hvordan deres identitet er knyttet til aktivitet og det å kunne bidra med noe og bety noe for andre. Dette har gjort noe med selvbildet og hvordan de ser på seg selv i dag. Hvilken plass de har hverdagen, som gir gode retninger til beslutninger som skal tas og visshet om hvor de vil med dem. De forteller om at selvaktelsen kommer fra en selv og våre medmennesker rundt oss, en funksjon av å være elsket og respektert av andre, den påvirkes i form av anerkjennelse, kjærlighet og respekt, noe som har vært spesielt viktig i møte med andre mennesker, både på Sagatun og ellers.
Når livet blir vanskelig – hvordan påvirker det identiteten vår?
Dette snakket vi mye om på Recoveryverkstedet. Forskning viser at psykiske lidelser ofte påvirker selvbilde eller evne til initiativ. Mange har fortalt om hvordan det å slite med psykiske helseproblemer over lengre tid, er forbundet med dårlig selvtillit, lavt selvbilde og manglende tiltro til egne ressurser, muligheter og evner. Du blir veldig sårbar i en slik situasjon og det skal lite til for «å tråkke en ned». Det oppstår lett en følelse av avmakt, dersom man opplever å ikke bli hørt, ikke bli respektert og ikke tatt på alvor. Mange opplever å bli definert i kraft at den diagnosen de har fått, og ikke som den personen de selv opplever at de er. Det kan medføre avmakt og fortvilelse, der man kan oppleve å bli fastlåst i en rolle man ikke ønsker. Det kan oppleves som å miste seg selv eller bli fratatt sin identitet.
Ole forteller at han har hatt et anstrengt forhold til hjelpeapparatet. Han opplevde at han ikke ble møtt «der han var» og at han ble sett på som en syk person med vrangforestillinger, når han prøvde å formidle sin forståelse av situasjonen han var i. Det førte til en følelse av maktesløshet overfor et system som ikke lyttet til han. Men i stedet fikk han beskjed om at han manglet sykdomsforståelse, noe som gjorde han mer fortvilet og enda mer syk. Han mener at brukermedvirkning er veldig viktig i helsevesenet, og at man blir møtt der den «enkelte er», og det ståstedet vedkommende «står i». Det er av stor betydning å kunne utrykke egne meninger og bli imøtekommet på det, for at en skal kunne ta tilbake selvrespekten og komme inn i en god bedringsprosess.
Ole forteller om det å bli verdsatt for «den en er», har vært viktig i møte med Sagatun. Her jobber han blant annet med vask av huset og føler på en inkludering som er svært viktig for han.
Brukermedvirkning er alfa og omega
Slik Ole formidler, er det å få hjelp til å ta tilbake ansvar i eget liv, er så uendelig viktig for selvrespekten og derved også for bedringsprosessen. Hjelperelasjon må alltid ta utgangspunkt i den forståelsen personen har av seg selv og sin egen situasjon. Dette er god brukermedvirkning i praksis, der man blir tatt på alvor og møtt med forståelse og respekt. God brukermedvirkning gir eierforhold til egen behandlings- og tilfriskningsprosess. Det bidrar til en mer aktiv rolle i eget liv og det bidrar til at man bygger opp selvtillit og selvrespekt. Det gir derved bedre behandlingsresultater og bedre fungering i hverdagen.
Betydningen av aktivitet, engasjement og sosialt fellesskap
På Sagatun legger vi stor vekt på aktivitet, engasjement og sosialt fellesskap som viktige ingredienser i en bedringsprosess. Ole og Dan delte egne erfaringer knyttet til dette. Ole tok utgangspunkt i Maslows behovspyramide for å forklare allmennmenneskelig behov for livsmestring og livskvalitet.
Vi viste også til funn i forskningen som underbygger betydningen av dette. Ifølge forskningen handler sosial inkludering og målsettinger om god psykisk helse og livskvalitet for alle, grunnleggende sett om menneskers muligheter til å oppleve verdighet og leve et liv som de selv har grunn til å sette pris på. Et annet begrep for dette er mattering, det vil si en følelse av å bli verdsatt og samtidig tilføre verdi i eget og andres liv. På norsk kan mattering oversettes til betydningsfull, noe som innebærer at livskvalitet og sosial inkludering er bundet sammen med fellesskapene vi inngår i, eller stenges ute fra. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på i de fellesskapene vi tilhører, slik som Sagatun, Stabburshella og Meierigården som deltok på dette Recoveryverkstedet.
Dan forteller om hvor stor betydning Sagatun har hatt for han personlig og hvordan det å være musiker er en veldig viktig del av hans identitet. Dan kom til Sagatun som bruker, og er i dag ansatt som erfaringskonsulent innenfor musikkterapi, noe han er utrolig takknemlig for. Han forteller om selvstyrkingskurset han har deltatt på her, der han lærte at han ikke skulle snakke seg selv ned. Men fikk et rom der musikken, dikt og poesi har vær viktig kommunikasjonsvei for han, det har blitt min måte å utrykke meg på forteller han, bedre enn å prate vanlig, at det går via musikk i stedet.
Walk & talk og refleksjonsgrupper
På Recoveryverkstedene våre, går alle ut på tur og reflekterer over dagens tema. Spørsmålet vi skulle snakke om denne dagen var: «Hva kan vi som enkeltpersoner og som gruppe gjøre for å skape en god opplevelse av tilhørighet for andre, både der vi er og i samfunnet ellers»? Dette er hva de forskjellige kom frem til:
«Hvordan møter vi hverandre i hverdagen»? Dette er spesielt viktig på møteplasser som Meierigården, Stabburshella og Sagatun, der de fleste er veldig vare på hvordan de blir møtt, og trenger å få en ekstra bekreftelse på at man er bra nok som man er. Det handler som oftest om enkle ting som å rekke ut en hånd, se folk rundt seg, inkludere og si «hei. Det handler videre om å ha en positiv holdning til de rundt seg og respektere egne og andres grenser. I helsevesenet er det spesielt viktig å bli møtt med respekt og at de møter deg der du er. Det å bli sett og hørt, føle på anerkjennelse og aksept, være mot andre slik vi vil at andre skal være mot oss selv. I hverdagen er det viktig å få ros, bli motivert til å være med på ting og lytte til hverandre. Være med å bidra til mestring og ikke dømme de rundt deg. I nærmiljøet er det viktig å gi plass til et møtepunkt der en bor, bli med på det som er av tilbud i kommunen, der inkludering er viktig. Og til slutt; når noe ikke fungerer, forsøk å fokusere på noe helt annet og ha flere ben å stå på.
Vi takker for en fin dag sammen og en spesiell takk til Ole og Dan som var viktige budbringere til temaet denne dagen.