Tirsdag 3. desember var det duket for Havangkonferansen, og tema i år var «Lys i mørket- håp i hverdagen». Noe som var en rød tråd gjennom hele dagen.
Solbjørg Skruklien åpnet konferansen og tok oss gjennom programmet for dagen. Vi fikk også høre mer om Havang Brukerstyrt Senter, du kan sjekke de ut på www.havang.no. Målgruppen til Havang er mennesker med utfordringer innenfor rus og psykisk helse, LAR pasienter, pårørende og de som vil forebygge slike problemer. Navnet Havang kommer fra gammelnorsk og betyr ‘’verd’’ eller ‘’nytte’’. Det er akkurat det de håper de som kommer på Havang skal føle.
Videre fikk vi høre nydelige toner fra artisten Thea Kamfjord Eriksen og kantor Gunnar Melbø. Vi fikk høre kraftfulle og dype egneskrevne låter fra Thea, hvor man kunne kjenne på frustrasjon, sårbarhet og håp i tekstene. Men samtidig inspirerende! Du kan lese mer om Thea her: www.viktigvoksen.no
Ronny Rene Raveen var en av foredragsholderne, han grep oss med sin sterke historie. Det å gå fra å være en ung og lovende politimann til å bli sprøytenarkoman, men fortsatt komme seg ut av det. Han tok oss med på litt av historien sin, og resten kan man lese i boken han har gitt ut. Blålys og Kokain heter boken, videre på framsiden av boken står det «en politimanns vei inn i rusen – og ut av den»! Du kan lese mer om Ronny Rene: Ronny Rene Raven – Foredrag
Etter Ronny Rene, ble vi kjent med Gatefotball. Tema der var «håp i en ball», her var det Mia Kaltrud fra Havang og Elisabeth Imingen fra Frelsesarmen som ledet oss gjennom foredraget. Mia fortalte oss om sin historie og hva gatefotball betyr for henne, hun nevnte at dette ble hennes familie og hennes fellesskap i ett utfordrende liv. Videre forteller både Mia og Elisabeth at man er ikke bare diagnoser eller rusavhengig, man er så mye mer. Gatefotball blir en familie, og ofte er gatefotballen den eneste familien man har. Man kan sjekke ut hashtag`n #merennbare på instagram, De avsluttet foredraget sitt med allsang med Thea i spissen, med sangen Lean On Me.
Neste på programmet var Lars Ove Berge fra Reinsvoll og Khalil fra Blå Kors på Eina, de tok oss med på foredraget «håp i det fri». De fleste vet at utendørsterapi fungerer, man kan roe ned med bål, bølgesus, vindsus i trærne og fuglekvitter. Mange opplever en annerledes ro enn man pleier. Lars Ove og Khalil fortalte oss om sitt første møte og tur sammen, første sykkeltur var en kald fornøyelse, hvor de hadde problemer med å prate pga nedkjøling av dårlig vær og lite klær. Så da ble det ett nytt prosjekt til Venezia, hvor de skulle sove ute i telt og sykle mange mil i stekende varme. Dette ble også utfordringer, med tanke på varme, pust og sykling. Men de fikk en helt egen mestringsfølelse og de står med gode smil når de forteller. Trykk på linken for å se en kort video om utendørsterapi: Kort om Utendørsterapi on Vimeo
Videre fikk vi mer underholdning med vakre toner fra Thea og Gunnar, hvor vi også ble oppfordret til å høre spesielt etter på det ene refrenget til «Nåkka må gjøres».
Dette er refrenget til sangen «Nåkka må gjøres»:
Min, min stemme virker Like godt som din, din stemme virker Min, min stemme høres Like godt som din. Din stemme høres! Og nåkka må gjøres, nåkka må gjøres.
Historien bak sangen er både sterk, dyp og gripende!
Etter dette, var det Erik fra NAV sin tur, hvor temaet for dagen var «NAV-arbeid med støtte» (AMS). Erik gikk igjennom tiltaket AMS, hvor vi fikk vite hvordan man kan søke seg inn i tiltaket, og hva AMS kan hjelpe med. Overskriften var «alle har noe å bidra med», og videre stod det «erfaringer fra livet har en verdi, små steg mot mestring og vi tror på deg» Dette er viktige faktorer for å kunne komme seg ut igjen mot aktivitet og arbeid etter perioder med utfordringer, om det er rusproblematikk, psykisk helse utfordringer eller annen sykdom.
Videre i programmet stod det temaet «hva gir håp til pårørende? – ROM for påfyll» Her var det Ingunn Thommasen Berg, fra DPS Gjøvik som ledet oss igjennom. ROM står for Respekt, Omsorg og Medvirkning.
Dette er litt om ROM:
På ROM møtes fagpersoner og pårørende eller personer som selv har utfordringer, til likeverdig dialog, hvor erfaringer og kunnskap deles.
ROM varer i ca. 2 timer og styres av en møteleder
Hvert ROM har et forhåndsbestemt tema
Kveldens tema blir innledet av fagperson og deltaker
Det skrives læringsnotat fra hvert ROM som brukes i fagutvikling eksternt og hos Voksne for Barn
Deltakerne har gjensidig taushetsplikt
ROM er manualbasert, alle ROM følger samme struktur og innhold
Neste på programmet var «Håp når det virkelig glipper» med Torbjørn Løkken. Torbjørn starter med å si at håp er drømmer! Og det forstår vi. Torbjørn er født og oppvokst på Biri, hvor det ikke var så vanlig å prate om problemer i den generasjonen. Torbjørn begynte tidlig med skisport, og ble godt kjent innenfor skisporten. Han ble norgesmester i 1987, da var han 24 år og fikk kallenavnet «Biri`n». Han la opp i 1990, og i 2007 gikk han ut offentlig at han i etterkant av karrieren hadde utviklet store rusproblemer. Dette innebar med alkohol, medikamenter og heroin. Videre forteller han at gleden med skisporten forsvant med alt presset. Kjendisstatusen og sponsorobjekt koster mye for hvert menneske som opplever det! Han la seg inn til avrusning, og etter dette har han kommet se litt etter litt. Aldri ta fra noen håpet sier han! Og når det butter kan man ikke miste gnisten eller håpet. Hans terapi er å komme seg ut i naturen, og en LITEN tur ut er ett STORT steg i riktig retning! Han er glad for at vi er mer åpne i dag enn den tiden han var ung. Torbjørn har opplevd store kontraster i livet, fra det å veilede og behandle folk til det å være pasient selv. Og livet har berg og dalbaner, opp og nedturer av alle slag! Det gjelder å ikke gi opp håpet selv om det er mørkt, alltid ett lite glimt av lys i mørket. Håp i krisen og lys i mørket står det på ett lysbilde han viser! Torbjørn bor i dag på Hamar og trives godt.
Havang har hatt studenter hos seg i høst, disse fortalte oss om hvordan de har opplevd Havang. Og de er enige om at Havang gir håp! Den første kaffekoppen betyr så mye, og det å finne sin identitet, tilhørighet og en plass hvor man føler seg hjemme er så viktig!
Tusen takk for en fin konferanse, og tusen takk til alle som deltok og delte med oss i salen! Dere er fantastiske personer, og gir håp for andre! Dere er håpsbærere! Igjen tusen takk for at dere er dere!
