Kategorier
Andre nyheter Sagatun Brukerstyrt Senter Sagatun Recovery Sagatun Recoveryskole Sagatun Regionale Ressurssenter

«Håp- en virksom kraft i bedringsprosessen»

Hva handler håp om? Hva handler håp om for deg? Håp er et stort tema, og vi trenger håp for å kunne starte på ferden til et bedre liv.

Den 10 april var det duket for recoveryverksted igjen, denne gangen var det tema Håp. Det var Rune, Siw Anita og Jan Kåre Hummelvoll som hadde innleggene og ledet oss gjennom dagen! Vi fikk også nydelige musikkinnslag fra Sagarockers.

Bilde: Sagarockers

Det var Jan Kåre Hummelvoll som startet med å dele av sin kunnskap og sine erfaringer. Første han delte med oss var spørsmålet «hvordan skal vi beholde fremtidstro i slike usikre og urolige tider?» Det er ett vanskelig spørsmål å svare på forteller han. Men det er en god start med å arbeide med temaet håp, slik vi gjorde på samlingen på onsdag. Håp er viktig for å skape kollektiv handlekraft og stimulere til aktivisme. En håpefull holdning til at det nytter å arbeide for endringer, dette er nødvendig for både individuelle og strukturelle endringer. Videre forteller han om recoveryverkstedene som vi har jobbet med i flere år, er viktig for å kunne få begrep om sentrale sider ved å hente seg inn igjen. Det å kombinere det teoretiske og erfaringsbaserte perspektiver, sikrer forståelse og et brukbart resultat.

Jan Kåre delte et vakkert dikt som Rolf Jacobsen skrev om noe som kunne ligne på håp i boken «pusteøvelser» (1975):

Bare tynne nåler

Det er så tynt, lyset.

Og det er så lite av det,

mørket er så stort.

Det er bare tynne nåler,

lyset i en endeløs natt.

Og det har så lange veier å gå

gjennom så ødslige rom.

Så la oss være varsomme med det.

Verne om det.

Så de kommer igjen i morgen.

Får vi tro.

Bilde: Jan Kåre Hummelvoll

Han forteller oss om at håpet kan være skjørt, og at det kan sitte langt inne før vi tør å satse på det. Dette er grunnen til at vi må passe på håps-lyset, slik at det ikke slukker. Dette tror jeg, vi er mange som kjenner til! For denne oppmerksomme varsomheten er viktig både når det gjelder å ta vare på egne håp, og ikke minst når vi kommer i kontakt med andres. Å håpe er å vente; å vente er nemlig et sentralt håpsord, sier teologen Notto Thelle (1993), for eksempel å vente på bedring, på våren, vente på at morgendagen endelig skal komme etter en søvnløs natt. Hummelvoll nevner også at vi mennesker kutter tiden for å komme raskere frem, som med for eksempel mobilitet, instant coffee og fast food. Men vi manipulerer også tiden, ved for eksempel spise jordbær hele året, finner sommeren i syden. «Kan ord om venting bli ord om håp og forventninger?» spør Hummelvoll. Ja, kanskje. Vi vet at det tar fremdeles 9 måneder å føde et barn; det tar et halvt liv å bli voksen og resten går som regel med til å omforme kunnskap og erfaring til livsinnsikt. Menneskelig vekst krever utholdenhet- og venting! Krise tar sin tid, sorgen og sykdommer det samme. Kjærlighet krever sin tid hvis den skal trives- og det samme gjelder vennskap. Å håpe er faktisk å vente!

Hummelvoll nevner den østeriske psykiateren Beate Schranck, som sier at håpet er bygget på fire komponenter:

  1. affektiv del (tillit, humor og positive følelser)
  2. kognitiv del (reflektere over tidligere erfaringer, sette seg mål, planlegge og vurdere mulighetene til å oppnå målet)
  3. atferd (med vekt på motivasjon og personlig aktivitet)
  4. omgivelsenes betydning (tilgang til ulike ressurser, helsetjenester og sosiale relasjoner)

Er håp bare av det gode? Det er nok litt tvetydighet knyttet til håp sier Hummelvoll, for med håp, kan det også medføre smerte og skuffelse, siden ikke alltid går som man håper, men «håp er en risiko man må ta- og det er gode grunner til å ta den, som:

  • Håp kan lindre lidelse
  • Håp gir livskraft
  • Mennesker som håper, har det bedre enn dem som ikke håper; de er mer aktive, leter etter muligheter, ser fremover og er mer åpne- slik sett gir håp retning mer enn oppfyllelse
  • Håp reduserer stress og muskelspenninger, styrker immunforsvaret og bidrar til mer positiv tenkning
  • Håp kan gi mot til å gjøre endringer man ønsker i livet

Hummelvoll forteller om grunnhåp og hverdagshåp, og hva disse innebærer. Dette er resultatene som kom frem etter en kvalitativ studie fra 2017, hvor forskere stilte spørsmålet «hvordan beskriver pårørende til personer med psykiske lidelser sine erfaringer med håp?» Grunnhåp og hverdagshåp fikk beskrivelsen «å få lyset til å fortsette å brenne». Dette ble tolket som et uttrykk for hvor sentralt håp er for de pårørende. Samtidig bærer beskrivelsen på en sårbarhet. Håp kan påvirkes av egen skyldfølelse, med tanke på det å føle at de ikke har gjort nok, og faktorer i omgivelsene.

Vi fikk høre mer om begrepet rimelig håp. Begrepet rimelig håp kan fungere som en bro mellom håp som teori og håp som praksis, dermed myke opp motsetningen mellom håp og håpløshet.

I følge Weingarten er det å ha et rimelig håp en måte å være i verden på som gjør en klar til å gripe mulighetene når de rette øyeblikket er der.

Hummelvoll forteller oss mye om hva håp handler om! Hva handler håp om for deg? Håp er et stort tema, vil man gjøre endringer trenger man å ha håp for å kunne starte på ferden til et bedre liv.

Dette fikk vi ett innblikk av når både Siw Anita og Rune forteller oss sine sterke historier. En vanskelig og tøff fortid, når man virkelig er i kjelleren, til det å kunne klatre seg oppover til et godt liv igjen! Og ja det tar tid å komme tilbake!

Siw Anita, forteller at for henne ble naturen et godt verktøy. Når det stormet som verst, var det å kunne komme seg ut i naturen en god terapi. Hun beholdt sine dagligdagse rutiner, selv når det var som mørkest. For hun gjorde det for seg selv, så hun ikke skulle miste seg selv helt! For Siw Anita er hjerter og fargen grønt håp! Hun brukte dans og musikk for å få en form for «hjernefri», med dans og musikk klarte hun å koble ut støy fra omverden.

Bilde: Siw Anita

Hun leser ett dikt for oss som er skrevet av Trygve Skaug, «det går over». Og som hun sier, det går over, men det tar tid!

Rune forteller oss at noen ganger må han helt ned i kjelleren for å finne en vei opp, og den tror jeg virkelig på. Vi må bli flinkere til å bry oss om hverandre, og mindre med hverandre. Man må tørre å stille de vanskelige spørsmålene sier Rune. Det finnes mange hjelpere! Vi har akutt hjelp, psykisk helseteam, dps, kultur og fritid, frisklivssentralen, kulturnettverket og frisklivsstiftelsen med flere. Sagatun ble en viktig faktor for Rune, møte andre i samme båt, likepersoner som han sier. Han bruker uttrykket «noen er født med sølvskje i munnen, mens mange er født med småstein i skoa!» som han har hørt fra Karin Andersen, styreleder på Sagatun.

Bilde: Rune

Vi blir minnet på at ta tiden til hjelp, små steg! Man kan starte med å re opp sengen sin om morgen, og kanskje ikke forstå helt i starten hva man planter av frø. Men etter hvert gir dette effekt til å kunne gjøre flere ting for deg selv, og man kjenner på en stolthet over at dette gjør du faktisk for deg selv! Og i enden på det store bilde, få et bra og godt liv. Gledene begynner å dukke opp igjen! For Rune har fisking og natur også vært en god terapi, sammen med viktige og gode støttespillere. Man må finne aktiviteter, så man kan kjenne på mestring og finne tilbake til livsverdi!

Gode tips fra Rune:

  • Gå ut, hør på ulike lyder! Rett og slett forstyrre de slitsomme tankene i hode.
  • Begynn i det små, en bedringsprosess tar tid!
  • Ting tar tid, men ikke mist HÅPET!

Rune refererer til Per Fugelli, «gi litt mer faen». Den tror jeg kanskje mange kan kjenne seg igjen i!

Gi litt mer faen

Og få et bedre liv.

Vi må godta vår smerte,

forandre på det vi kan-

le av resten

-Per Fugelli-

Vi avslutter dagen med samtale rundt refleksjonsspørsmålene, etter en god walk and talk tur!

Bilde: Lev i øyeblikket, en ny start! Våren er på god vei.

Tusen takk for en fin dag alle sammen! Og tusen takk for alt dere deler med oss i salen.

Bilde: f.v Rune, Siw Anita og Jan Kåre
Bilde: Sagarockers