Pårørende legger ned et stort antall årsverk i gratis arbeid og innsats hvert år, og det er et uttalt mål fra politisk hold at pårørende skal anerkjennes som en ressurs, og at de skal kunne leve gode liv. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte Sagatun Recovery i samarbeid med Stangehjelpa et selvstyrkingskurs rettet mot nettopp pårørende. For at pårørende skal kunne fungere som den ressursen de er, har de behov for innsikt, kunnskap og bevisstgjøring rundt egne grenser og egen livskvalitet. Uten en slik innsikt og bevisstgjøring havner man lett i en avmaktssituasjon der man sliter seg ut uten muligheter til å hente seg inn igjen. Egne grenser utslettes og egenomsorgen uteblir. På sikt er dette skadelig.
Å tillate seg å kjenne på egne behov, å hente fram igjen ofte glemte ressurser og interesser og å lære seg å sette klare og gode grenser for seg selv, er viktige delmål i selvstyrkingskurset for pårørende. Å finne et språk for å kommunisere det en trenger – samtidig som en klarer å yte omsorg – er avgjørende. Viktig i en slik prosess er gode og trygge medspillere som også tør å forsiktig utfordre; å gi noen «et empatisk spark bak» slik en av kursdeltakerne uttrykte det.
Gjennom teori, øvelser og refleksjoner fikk deltakerne en innføring i temaene brukermedvirkning, kommunikasjon, empowerment og recovery – med særlig fokus på pårørendeperspektivet og å sette seg selv i sentrum. «Positiv egoisme» handler om å sette av tid til egenomsorg og ivaretakelse av egen helse, og er nødvendig for at den pårørende selv ikke skal bukke under for bekymringer og stress knyttet til den syke. Ved å oppleve at man som pårørende blir tatt på alvor og blir lyttet til, kan man også lette noe av den belastningen det er å være pårørende.
I et likeverdig og åpent fellesskap ble refleksjonene mange og viktige. Å dele erfaringer, å anerkjenne hverandres utfordringer og å tørre å kjenne på egne følelser, ønsker og behov stod i sentrum for kursdagene.
Ved å betrakte pårørende som en ressurs som kjenner den sykes behov bedre enn noen andre, og ved å inkludere pårørende gjennom åpen dialog, vil pårørende kunne bli en del av løsningen rundt den syke i stedet for å bli en del av problemet.
Vi ønsker å takke deltakerne for et kurs som også ga oss som kursledere mye å reflektere over. Det er tydelig at det er et stort behov for et slikt kurs for pårørende, og det var fint å oppleve at kursdeltakerne startet på vekst- og utviklingsprosesser for sin egen del.