«Det å føle seg anerkjent og verdsatt som den en er»

Dette var et av utsagnene fra dagens Recoveryverksted i brukermedvirkning og empowerment onsdag 26.november, på Storhamarstuene.

Kim ønsket velkommen og Stangekameratene underholdt med et musikkinnslag.

Stine, som ledet verkstedet,  åpnet dagen med temaet brukermedvirkning og empowerment, der hun forteller at Sagatun har vært viktig i hennes bedringsprosess, at hun startet som bruker av senteret, og at hun nå jobber 50 % som kursleder der. Sagatun har tre avdelinger som arbeider med aktivitet og mestring, brukerstyring og selvstyrking, og med å løfte brukere og pårørendes stemmer, også inn i forskning.

Stine presenterer CHIME-modellen og fokuserte på hva man kan få til på tross av hindringer. Deler av dagens tema var empowerment: å gå fra avmakt til styring i eget liv, sette grenser, finne mening, tilhørighet, håp og identitet. Hun delte erfaringer om hvordan Sagatun så hennes ressurser, i motsetning til helseapparatets fokus på begrensninger, og hvordan møte med andre i samme situasjon ga henne styrke.

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som gir pasienter mulighet til å si sin mening og påvirke behandlingen. Helseinstitusjoner har plikt til å informere om behandlingstilbud. Man har rett til å ta med en støtteperson i møter med helsevesenet eller NAV. Individuell plan skal være brukers eget verktøy for å nå sine mål.

Hun oppsummerer: brukermedvirkning handler om strukturen og rettighetene, mens empowerment er opplevelsen av mestring og styrke i eget liv.

Brukerhistorier
Hege, som i dag jobber på Sagatun, forteller om sin bedringsprosess, og at legen har begynt å spørre «hva trenger du» hennes styrker er hvordan hun får overskudd av familien sin, Sagatun, foto, og hun forteller om selvstyrkingskurset hun har deltatt på via Sagatun, og hvordan det har forandret henne, der hun har blitt flinkere til å sette grenser.

Astrid Beathe skjulte lenge hvor vanskelig hun hadde det, og brukte smilet som maske. Hun fikk behandling på Løbak, hvor hun ble møtt med anerkjennelse og kunne dele alt uten skam. Etter utskrivelse fortsatte hun på DPS, hun opplevde brukermedvirkning, men fikk ikke informasjon om individuell plan, spesielt gjennom fastlegen og Nav, noe hun savnet.

Etter en liten stund, begynte Astrid Beathe på Sagatun, hvor hun nå sitter i Brukerstyret. Hun trener, møter folk og får energi av fellesskapet.

Mening i livet finner hun i mannen sin, døtrene, naturen, aktivitetene på Sagatun, kreativitet og friluftsliv. Hun opplever at hun både hjemme og på Sagatun kan bidra og bety noe for andre. Uro og angst har fulgt henne, men hun føler seg mer til stede nå, noe som hjelper.

Håp får hun av å se andre komme videre i livet – og av opplevelsen av egen fremgang. Samtaler med andre og miljøet på Sagatun gir tro på bedring og håp om å komme i jobb.

Selvstyrke finner hun i å gjøre ting som betyr noe for andre, være med gode mennesker, være i naturen og trene. Hun bruker musikk og positiv selvsnakk som støtte. Hun hospiterer hos Stine og Berit på Sagatun Recoveryskole en gang i uka. Der er hun med på å planlegge kurs, setter sammen kursmateriell, og vasker litt. Det gir henne en god følelse. Hun vet at de er glade for at hun er der, og det gir henne veldig mye å kunne hjelpe til. Selvstyrkingskurset Sagatun arrangerer, var svært nyttig: lav terskel for å dele, god informasjon om rettigheter, kommunikasjon og det å sette grenser.

Khalil vokste opp i Oslo med marokkanske røtter. På videregående, rundt 2001, ble han kjent med rus – først hasj og alkohol i russetiden. Han brukte tungt med rus fra han var18 år, til han var 22 år. Han var inn og ut av rus frem til 2022, der han falt helt av sporet og havnet i hard rusmisbruk og harde miljøer. Livet ble ustabilt, han falt ut av skole og jobb, fikk dårlig rykte og ble paranoid. Familien ble belastet, og han sto ofte alene uten støtte.

I 2022 møtte han en kvinne og fikk en periode med ro, jobb som heismontør og mer stabilitet. Men han mistet både kona, eiendelene sine og til slutt seg selv. Gjeld, tyveri og tung rus førte ham til et punkt der han ikke så mening med livet.

I 2023 søkte han hjelp for første gang. Etter et opphold på Aker sykehus havnet han hos Petter Uteligger og ble der et år. En ruskonsulent i NAV tok ham på alvor og skaffet psykolog. Der fikk han vite at miljøet rundt ham var det største problemet. Via Blåkors fikk han avrusning og hvile, og gjennom aktivitet – som fotball og sykling – opplevde han mestring for første gang.

Han startet på selvstyrkingskurs på Sagatun og senere på KBT fagskole, der en tar et kurs for å bli Erfaringkonsulent. Praksis på Reinsvoll og muligheten til å bruke stemmen sin ble viktige vendepunkt. I dag går han videre i livet uten rus.

Tusen takk for at dere delte historiene deres med oss!

Etter

Refleksjonsspørsmål:
Hva kan brukermedvrikning bety for meg, og hvordan kan det styrke min bedringsprosess?

1. Hva betyr det for meg å bli sett og hørt?
   At noen vil meg vel, at noen lytter og blir tatt med i beregningen. Det gir håp at man blir sett og hørt. At en blir respektert. Føle seg anerkjent og verdsatt som den en er.
2. Hva gjør det lettere for meg å si i fra om hva jeg trenger?
   At man kommer til noen som ser en og lytter, og at en blir møtt med forståelse. Åpenhet, og det å bli trodd som den en er. Informasjon om hvilke muligheter en har. Gi uttrykk for at jeg trenger hjelp, og at vi sammen kan finne ut av hva jeg trenger. God kommunikasjon.
3. Hva ønsker jeg at fagfolk spør meg om?
   Hva kan jeg hjelpe deg med, for å bedre din livskvalitet? Vet du hva du har rettigheter til? Vet du hvilke muligheter du har i nærområdet? Hva trenger du? Hva drømmer du om? Hva pleide du å gjøre før du ble syk? At noen tror på deg.

Brukerundersøkelse:

1. Hva er det viktigste du tar med deg videre i dag?
   At jeg har en stemme. At jeg har rettigheter til å få hjelp. Det at du kan være med å bestemme hva som er riktig for deg. At det er et lovverk som skal ivareta brukermedvirkning.

2. Kan du bruke noe av det du har lært i dag i din bedrings prosess eller arbeid, i tilfelle hva?
Få tilbake styrken i livet sitt med å få si sine behov. Gjøre meg selv mer synlig, bruke stemmen min for alt den er verdt. At det er mitt ansvar å melde mine behov og være tydelig på hva jeg ønsker.

3. I recoveryverkstedene bruker vi brukererfaringer, fag og forskning som innledning og til refleksjon. Hvordan opplevde du det?
Fint å høre brukererfaringer, hva som har fungert for vedkommende. Likte faktisk at det er brukere og ikke fagfolk. Det er veldig viktig fordi det gir håp.

Vi takker alle som bidro til at vi fikk en fin ramme rundt dagen, til musikerne som hadde flere musikkinnslag, og til at denne dagen ble så bra.