Sagatunvegen 47A, 2317 Hamar
ÅPNINGSTIDER
man-fre 08:00-15:30
KONTORTELEFON
62 50 97 55
Sammen om mestring arbeidsgr.

Hva betyr sammen om mestring i praksis og hvordan skal bruker bli viktigste aktør

Implementering av sammen om Mestring i Hedmark. En viktig del av dette arbeidet startet på Sagatun med å samle inn, systematisere og anerkjenne brukerens erfaringer og kunnskap om hva som gir mestring og god psykisk helse.

Bildet er av deler av arbeidsgruppa på implementeringen veilederen "sammen om mestring"

Helsedirektoratets veileder «Sammen om mestring» var hovedtema for dialogsamlingen på Sagatun Brukerstyrt Senter 11. juni 2015, som samlet 30 personer fra brukerorganisasjoner og brukere innen psykisk helse og rusfeltet i Hedmark. Samlingen er starten på samarbeidet og satsingen til Sagatun, NAPHA, fylkesmannen, brukerorganisasjonene, KORUS – Øst og Sykehuset Innlandet i å implementere veilederen «Sammen om mestring». En viktig del av dette arbeidet startet på Sagatun med å samle inn, systematisere og anerkjenne brukerens erfaringer og kunnskap om hva som gir mestring og god psykisk helse. 

Dagen startet med to foredrag et fra brukersiden og et fra fagsiden. For å vise at begge foredragene var like viktig og gi rom for likeverd mellom de ulike perspektivene var det gitt like lang tid for foredragene fra bruker og fagsiden. Fra erfaringskonsulentens side ble det påpekt at det var første gang hun var med på at foredragene fra fag og brukersiden hadde like lang tid, hun har vært aktiv siden før opptrappingsplanen for psykisk helse. 

Under presentasjonen av «Sammen om mestring brukeren som viktigst aktør», vektla Gro Beston at «Tjenestene trenger å utvikle seg, og at verktøyet for å utvikle tjenestene er å ta brukerkunnskap på alvor. Det er mye nye veiledere og flotte ord, men en trenger hjelp av brukere for å vite hvordan en gjør det i praksis. På veien mot en bedre hverdag, er likemannsarbeid utrolig viktig og verdifullt.hjelper ikke med mange fine ord om det ikke stemmer overens med praksis».

Beston påpekte også at «Hadde pasient og brukerrettighetsloven vært tatt på alvor hadde mye vært gjort!».

Under presentasjonen «Sammen om mestring, med vekt på samhandling, vektla Gaute Strand NAPHA at:       «Brukerstemmen og brukerkunnskap skal ha en sentral plass i all tjenesteyting» og hans råd til brukere og brukerrepresentanter var «styrk dere slik at dere tør å være sammen med oss, vi trenger det».             Strand pekte på viktigheten av god samhandling mellom tjenestenivåene «Tjenesteutøverne må samarbeide om løsninger som ivaretar brukerens mål og behov»(sammen om mestring s 98). 

Etter foredragene var det delt opp i refleksjonsgrupper etter modell fra Verktøykassa for brukermedvirkning. Lederens oppgave er å sørge for at alle blir hørt. 

Oppsummering etter dagen

Hva fungerer godt:

  • Flere opplever at de har bra samarbeid med fastlege og en del nevner at samarbeidet med den enkelte behandler er bra. Noen opplevde også at de hadde fått god informasjon og at om de lurte på noe var det bare å spørre.
  • Flere nevnte at Sagatun har stor betydning for å få støtte og styrke til å tro på seg selv, både gjennom det brukerstyrte aktivitetstilbudet og verktøykassa for brukermedvirkning.
  • Det er mange bra mennesker i systemet, oppfordring fra brukerne er «la dem få gjøre jobben sin. – Ta vare på ildsjelene!»
  • Individuell plan- «følte meg viktigst» - Samarbeidsgrupper med bruk av IP
  • Det er viktig og videreføre den gode satsingen -det som virker. 

Utfordringer: Det er særlig i overganger og når flere tjenester og tjenestenivå skal samarbeide det svikter. Vanskelig og forvalte en samarbeidsarena og enes om å jobbe mot samme mål, til beste for brukeren. God hjelp i starten, men manglende kontinuitet og oppfølging over tid. Tilfeldig om brukeren får informasjon om IP, og mangel på at brukeren har sin egen IP- mange har behandlingsplaner osv. Når en er innlagt på DPS eller sykehus får de fleste god hjelp – i overgangen når en skal bli utskrevet rakner alt.

Mange forteller at for å få hjelp på DPS en skal ikke være for syk og ikke for frisk. Mange melder tilbake at hjelpen er preget av plikter hos NAV og DPS. Mange har angst for NAV og flere bruker opplever at NAV systemet bryter deg ned og gjør deg psykisk syk. Oppsummeringen viser at det er tilfeldig og personavhengig om brukeren får tydelig informasjon om brukermedvirkning, muligheter og rettigheter i henhold til lov. Det kom frem at mange føler de må kjempe for og nå frem med brukerkunnskap, en blir ikke tatt på alvor.

Oppsummeringen viste også manglende informasjon til pårørende. Brukermedvirkning må på agendaen som noe mer enn den gode relasjonen til hjelper. 

Personavhengig i hjelpeapparatet om en informerer om lavterskel og likemannstilbud som Sagatun, Mental Helse, ADHD, familieklubben osv. Det er noe de fleste hadde funnet fram til på egen hånd, eller fått vite om ganske tilfeldig.

Gruppearbeid 1 Tema: Sammen om mestring

I veilederen legges det særlig vekt på at:

  • Tjenestene organiseres og utformes i et bruker og mestringsperspektiv
  • Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre koordinerte tjenester
  • Psykisk helse og rus ses i sammenheng

 

Hva betyr det at tjenestene er utformet i et bruker og mestringsperspektiv?

For at tjenestene skal være utformet i et bruker og mestringsperspektiv må brukernes behov og mål være førende for tjenestetilbudet. Det er viktig å lytte og ta seg tid nok til å etablere trygghet og tillit og finne en felles forståelse av situasjonen. Noen brukere vet hva de ønsker hjelp til andre trenger hjelp til å sette ord på det. 

Brukerne ønsker informasjon om tilbud og muligheter, dette gjelder også i forhold til behandling, man må få reelle valgmuligheter. Tilbud må inneholde mer enn medisiner og samtaler, viktig at også basisbehovene er på plass.  Bolig, økonomi, aktivitet, nettverk, arbeid og tilhørighet ser brukerne som viktige brikker for et bedre liv. I nevnt rekkefølge, en skal være klar for å gå ut i jobb eller utdanning slik at en ikke blir presset ut for tidlig og går på flere smeller. «Når alt dette er på plass føler man på mestringsfølelsen - en god livsstil gir en god mestringsfølelse» ble det bla sagt.

Det er et liv som skal leves og det må være i fokus.

Oppsummeringen peker helt klart i en retning det er ikke en brukerstemme, men mange. En må derfor ta hver enkelt på alvor 

Mestring er individuelt- man må ha mange dialoger for å komme frem til hvordan tjenestene skal innrettes og organiseres. «Mestring er å jobbe – med de utfordringer og ressurser jeg har». Bruker må definere hva mestring innebærer og hva som skal mestres. 

Hvordan kan bruker bli viktigste aktør?

Brukerne ønsker god informasjon slik at de kan gjøre gode valg i forhold til behandling og muligheter, til for eksempel å skifte saksbehandler. Dette er viktig for å sikre god relasjon(Viktigere enn metode). Samtidig sier en at hun fikk god relasjon til saksbehandler med en gang, men metoden gjorde henne dårligere. Dette viser bare hvor viktig det er å ta brukeren på alvor og lytte for å sikre at brukeren blir viktigste aktør i eget liv. Det er ikke en brukerstemme men mange og tilbudet må tilpasses brukeren og ikke omvendt. 

Flere brukere har god erfaring med Individuell plan, og at det er et verktøy som bedrer samarbeidet mellom tjenestene og setter brukeren som viktigste aktør! Det kan understrekes med en av brukernes erfaringer med Individuell plan. Hun forteller at da hun fikk mulighet til å få Individuell plan tenkte hun hvor vanskelig kan det være? Det er «Min plan-Mitt Liv» hun skrev ned hva hun trengte hjelp til og ble tatt på alvor. Hun tok tilbake makten over eget liv og ble tatt på alvor. Hun var viktigste aktør. 

Brukerne har mye kunnskap og klare meninger om hva de mener bør forbedres. Forholdene må imidlertid legges bedre til rette for medvirkning. Utgangspunktet må være en likeverdig dialog og brukernes synspunkt må aktivt etterspørres.

Råd og anbefalinger til tjenestene for at samarbeidet skal bli bedre

Nyttige verktøy bruk disse:

  • Veilederen «Sammen om mestring»
  • Verktøykassa for brukermedvirkning – både for styrking av brukerne, men også for å få innsikt i hva god brukermedvirkning er sett fra et brukerperspektiv
  • Lavterskel tilbud møter brukeren der brukeren er og steder som Sagatun har stor betydning for å få støtte og styrke til å tro på seg selv
  • Erfaringskonsulenter i tjenesten
  • Nettverksmøter
  • Bruker spør bruker +dialogsamlinger
  • Flere dialogarenaer og «verksteder» for å skape gode tjenester
  • KOR – klient og resultatstyrt praksis 

I behandling

  • Bruker bli lyttet til -Hva er viktig for meg skal være førende for hjelpa!
  • Tilbud må inneholde mer enn medisiner og samtaler, det er et liv som skal leves. Har brukeren bolig, økonomi, nettverk, aktivitet, tilhørighet og arbeid på plass?
  • Viktig med aktiv involvering i valg av behandling og tjenester. Det kan hjelpe brukeren med å mestre eget liv.
  • Mestring er individuelt- man må ha mange dialoger for å komme frem til hvordan tjenestene skal innrettes og organiseres.
  • Ikke bruk fagspråk
  • Informer om Individuell plan
  • Formidle håp
  • Planlegge møter og send ut informasjon i god tid. Brukeren skal også ha mulighet til å forberede seg

 

Systemnivå

  • Samarbeid mellom Brukerorganisasjonene og andre som fremmer brukerperspektivet
  • Sterke brukerorganisasjoner
  • Ta bruker på alvor i råd og utvalg
  • Skolering av brukerrepresentanter – de må ha avstand til egen problematikk
  • Brukermedvirkning på systemnivå – må ikke bli et alibi/gissel
  • Flere brukerutvalg av brukere

 

 

TILBAKE DEL