En ny vår!

 (Tekst og melodi: Adrian Wangberg Seberg)

Hører du noe, bortgjemt inni deg selv? Rører det noe, i hjørnet av ditt dype hvelv? Mørketiden er over, puster liv ut av dvalen på ny Alt som har ligget og sovet, vil ut, kjenne livet som kryr

Men snøen som smeltet har lagt igjen spor Usynlige skygger som danser omkring Og stien som viste meg vei dit du bor Forsvant over natta, som ingenting

Tiden er borte, urverket stivnet av frykt Kveldene sorte, vårsolen gjemmes av skygger så stygt En verden som kneler, en brytningstid på vår jord Et virus som kveler et folk som står samlet – fra sør til nord

For livet lar vente, og dagene går I stillhetens vake som farer forbi Men dypt ned i jorden, hvor ingen forstår Der spirer det grønt for en helt ny tid

Jeg vet det snart er forbi Men minnene Vil alltid prege vår tid Om en kamp uten vinnere

Når dette er over, når skyggene faller hen En verden som sover, vil snart våkne opp igjen

Og alle vi savner, og alt vi har kjær Er sølvfarget skimmer bak skyet et sted Vi forblir det vi favner og alt det vi er; Ett folk, med håp og kjærlighet